Jeg jobber på et dagsenter for funksjonshemmede, som heter Irish Wheelchair Assoication (IWA). Foreningen ble grunnlagt i 1960 av noen personer som brukte rullestol. De ønsket å forbedre livene til mennesker som har funksjonshemninger i Irland. IWA er i dag en viktig rolle for personer med begrenset mobilitet i hele landet. Foreningen har et stort nettverk med over 20 000 medlemmer, 2 000 ansatte og mange frivillige. De jobber for å oppnå mer selvstendighet, frihet og flere valgmuligheter til folk som lever med en funksjonshemning.
På dagsenteret her i Cork hjelper jeg til i "workshopen", er med på sosiale aktiviteter, dagsturer og snakker med personene som er på dagsenteret. Dagen min starter med at jeg blir hentet av en mini buss klokken halv ti. På bussen kjører vi hjem til de som skal være med på senteret. Vi hjelper dem på bussen, hjelper til med beltet og fester rullestolen fast i bussen (til de som bruker rullestol). Når vi har hentet alle kjører vi dem til senteret, og hjelper dem ut av bussen. På senteret starter dagen med en kopp te eller kaffe og en kjeks eller to. Så er det en aktivitet før lunsj og en etter lunsj. Denne uken har vi hatt musikkstund, spilt spill, lagd forskjellige ting av pinner, vært ute å stelt i hagen og sett på film. På dagsenteret hører vi ofte på musikk, og da blir det ofte irsk folkemusikk! Syntes det er veldig gøy å høre på. Irsk musikk blir man alltid så godt humør av.
På tirsdagen fikk jeg besøk av Hege og Margaret på jobben. De kom for å sjekke hvordan det gikk med meg. Foreløpig syntes jeg det er veldig spennende og jeg gleder meg til å være med aktiviteter og dagsturer sammen med alle på dagsenteret.
Etter vi var ferdig på jobb på tirsdag dro vi ut å spiste middag alle sammen. Det var en veldig hyggelig kveld med god mat! Første gangen vi var ute å spiste her i Cork. Skal ikke se bort i fra at vi går hit å spiser igjen.
I dag har vi vært å sett Blarney Castle, og kysset den berømte steinen "Blarney Stone". Når vi kom fram ble jeg overrasket over hvor stort området var. Du kunne gå lange turer inne på området, som tok opp til 1,5 time å gå. Det var så mye mer å se en slottet og kysse steinen. Det var mange forskjellige hager, stier og waterfalls. Jeg sikker på at vi ikke rakk å se halvparten av det vi kunne fått sett. Vi måtte videre etter et par timer, for å rekke bussen som gikk til Cobh.
Å ligge på ryggen å lene seg ut og ned mot steinen for så å kysse steinen var mye VERRE enn jeg hadde trodd. Etter å ha gått opp alle de trange trappene og kommet meg til toppen ble det plutselig veldig, veldig høyt. Begynte å kjenne nervøsiteten før jeg kom meg bort til steinen. Når jeg stod der, og det var min tur fikk jeg se hvor langt ned det var. Da fikk jeg hjertet langt oppi halsen. Her skulle jeg legge meg på ryggen for så å lene meg langt ned for å kysse en stein, og det er veldig langt ned og ingenting under deg. Etter å ha kysset steinen var det veldig godt å komme seg opp igjen!
I en søt liten havneby som heter Cobh var vi å så på St. Colman's Cathedral og vi ble med på en guidet tur på Titanic museet. Katedralen er en av de høyeste bygningene i hele Irland, men byen er kanskje mest kjent for at det var den siste havnen RMS Titanic var innom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar